Hvor mange epler ser du på dette bildet? Denne enkle gåten har splittet internettbrukere.

Ved første øyekast virker det trivielt. Vi ser et bilde av eplehalvdeler arrangert i et pent rutenett og et enkelt spørsmål: hvor mange epler er det på bildet? De fleste svarer umiddelbart, uten å tenke for mye. Problemet er at vi etter en stund innser at det finnes flere svar, og hver gruppe er overbevist om at de har det riktige.

Det er en klassisk nettquiz som starter uskyldig og slutter med opphetede diskusjoner i kommentarfeltet. Noen teller halvdelene, andre bretter dem til hele frukter, og atter andre analyserer grafene som detektiver. Og det er nettopp derfor denne oppgaven fungerer så bra på nett.

Et enkelt bilde, men med mange svar.

Bildet viser åtte eplehalvdeler. De er symmetrisk ordnet og danner et kvadrat med et hull i midten. Spørsmålet er: hvor mange epler er det på bildet?

Det første svaret som slår mange er 4. Dette er den mest matematiske tilnærmingen. Siden vi har 8 halvdeler, og to halvdeler utgjør et eple, virker resultatet opplagt. 8 halvdeler delt på 2 er lik 4 hele epler.

Og riktignok, hvis dette var et matematikkproblem på skolen, ville dette svaret sannsynligvis blitt ansett som riktig. Men internett ville ikke vært internett hvis alt kunne løses med en enkel utregning.

Hvorfor sier andre 8?

Den andre gruppen svarer: 8. Resonnementet deres er enkelt: spørsmålet er ikke «Hvor mange hele epler kan lages av halvdelene?», men «Hvor mange epler er det på bildet?» Og siden det er 8 separate biter, er svaret for dem 8.

Dette er en mer bokstavelig tilnærming. For disse menneskene er hver halvdel fortsatt et eple, bare delt i to. Tross alt slutter ikke et halvt eple å være et eple. Det blir ikke en annen frukt. Det er ikke en pære eller en plomme. Det er fortsatt et eple, selv om det ikke er helt.

Og det er her hele debatten begynner. Noen regner matematisk, andre visuelt. Noen ser helheten, andre ser spesifikke objekter i et bilde.

Eller kanskje svaret er … et eple?

Det er en tredje gruppe som ser på puslespillet på en helt annen måte. De påpeker at eplehalvdelene i diagrammet ser nesten identiske ut. De har en lignende form, lignende skygger, et lignende arrangement av frø og et veldig repetitivt utseende.

Dette leder til teorien om at grafikerdesigneren kan ha fotografert et halvt eple og deretter kopiert det flere ganger inn i et grafikkprogram. I så fall kan et enkelt eple, eller bare et halvt, ha vært nok til å lage bildet.

Dette er selvsagt en mer humoristisk tolkning, men den illustrerer veldig godt hvorfor slike gåter fremkaller kommentarer. Det handler ikke lenger bare om matematikk. Det handler om hvordan vi ser på bildet.

Filosofisk svar: Null stikk

bue

Det mest perverse svaret er: null. Hvorfor? Fordi vi ikke ser på ekte epler, men et digitalt bilde. De er ikke frukt du kan ta på, spise eller skjære i. De er piksler på en telefon- eller dataskjerm.

Denne tolkningen minner om et kjent konsept innen kunst: bildet av et objekt er ikke selve objektet. Et bilde av et eple er ikke et eple. Akkurat som et bilde av en pizza ikke metter sult, og et bilde av en pengeseddel ikke betaler en regning.

Høres morsomt ut? Javisst. Men det er svar som disse som plutselig forvandler en enkel gåte til en diskusjon om språk, logikk og den sanne betydningen av ordet «er».

Hvorfor krangler folk så mye om slike gåter?

Det mest interessante med dette spillet er ikke selve eplet. Det mest interessante er hvordan vi tolker spørsmålet forskjellig. For én person betyr «hvor mange epler» antall hele epler som kan lages ved å sette sammen halvdelene. For en annen betyr det antall synlige biter. For en tredje betyr det antall ekte epler som ble brukt til å ta bildet. For en fjerde betyr det null, fordi det bare er et bilde.

Hvert svar stammer fra en annen måte å tenke på. Noen hopper rett inn i matematikken. Andre tolker den bokstavelig. Atter andre leter etter et triks. Og så er det de som foretrekker å nærme seg spørsmålet filosofisk og fullstendig omgjøre reglene.

Derfor fungerer slike bilder så bra på Facebook. Alle kan delta, alle har en respons, og alle kan føle at de har lagt merke til noe andre har gått glipp av.